Content on this page requires a newer version of Adobe Flash Player.

Get Adobe Flash player

Historieverkets oppbygging
Verket innledes med en beskrivelse av hvordan landskapet i Kragerødistriktet ble til og hvordan det ga grunnlag for menneskelig virksomhet og bosetting. Kragerøs deltakelse i det internasjonale Geopark-systemet gjør det naturlig å åpne verket med et slikt fokus.
Den første bosettingen blir oppfølgingen. Tidlig menneskelig virksomhet i distriktet kan leses ut av restene etter dem, slik som boplasser, ferdselsveier og funn av redskap. Vi vet en god del, men med assistanse fra arkeologer vil dette temaet kunne utdypes ytterligere.

Distriktet fikk sin første bydannelse i Kil, ennå mens det som i dag er Kragerø ble kalt Suggestad fordi den lille flaten nedenfor heia egnet seg til beite for griser. Siden ble det Kragerø som fikk sentrumsfunksjonen, og hovedbyen ble utvidet med stein og grus som kom hit fra England og Holland som ballast som et resultat av den livlige skipstrafikken og trelasteksporten.

Vi kan bli kjent med menneskets plass i de siste 3-400 årene av historien gjennom en økende mengde skriftlige kilder. Mer synlig for folk flest er den særegne bebyggelsen som er med på å forme menneskene som bruker den til boliger og produktiv virksomhet. Miljøet og livsgrunnlaget gir menneskene særpreg, og menneskenes særpreg endrer seg lite selv om ytre rammer skifter. Menneskene bærer fortiden i seg.
Om menneskenes særpreg endrer seg lite, så er deres virksomhet i kontinuerlig endring. Et tilbakeblikk viser at noen tjente til livets opphold på å bygge skip, andre tjente på å seile dem på verdenshavene, og atter andre tjente på å plukke dem fra hverandre igjen. Historien gir mange eksempler på at en slik syklus kan være en dominerende faktor i menneskenes virksomhet. Edvard Munch var fascinert av nettopp dette da han valgte skipsopphuggingen på Heucheverven som et av motivene fra Kragerø.

Vår egen tid må gis en betydelig plass. Det er den vi kjenner best, og vår  beskrivelse kan bli interessant for våre etterkommere. Historisk beskrivelse av nær fortid byr på problemer for både forfattere og redaksjon. Historieforfattere møter dilemma som har med etikk og personvern å gjøre.  
I det følgende gis et forslag til disposisjon for et historieverk for Kragerø kommune i to bind.